Begrepet · 15. november 2024
Ordet som manglet
Man snakker mye om leselyst, og det er viktig. Men man kan ikke stoppe der.
Man snakker mye om leselyst, og det er viktig. For å komme i gang må man lese masse, og om det er Donald eller Bobsey-barna eller Detektivbyrå nr 2 er ett fett (Donald har faktisk et mye mer variert ordforråd enn mange av de enklere barnebøkene!)
Men man kan ikke stoppe der.
4. oktober 2024 · gruppa Norsklærere 2.0
Føler at vi trenger en leselystaksjon for voksne også. Men helst ikke det ordet, jeg syntes det er litt fordummende. Men hvordan motiverer vi voksne til å lese mer, men også utfordre seg selv litt med litt vanskeligere bøker... Det er veldig fokus på nye forfattere i bokhandler, i avisanmeldelser etc, men veldig sjelden jeg ser på sosiale medier, podcaster, NRK etc at folk inspirere til å lese klassikere...
15. november 2024, kl. 12.58 · gruppa Norsklærere 2.0
«Tenker mye på dette med leselyst, men også — mangler litt et godt konsept —»
Selvfølgelig er det første bare å komme i gang med å lese, bli god på det, få opp hastighet og ordforråd, og da er det viktigste at man leser mye, og det kan være alt fra Pinglenes dagbok til Donaldblader, kjør på... Men etterhvert som man får fart på lesingen, tenker jo jeg at det gjelder å «level up»... Altså å begynne å utforske mer komplekse tekster, mer litterære tekster etc.
Men det jeg lurer mest på nå er hvordan man kan få voksne til å bli inspirert til å bli litt mer ambisiøse... Jeg tenker jo at leseglede og leseinteresse hos barn blir veldig påvirket av leseglede og leseinteresse hos voksne — i stor grad hos sin egne familie, men også i mindre grad i samfunnet som helhet...
Er det noen her som har ideer om hva man kan gjøre for å få folk til å bli inspirert til å prøve å lese litt «videre» og «bredere» og «dypere»? Finnes det noen organisasjon i Norge som jobber for det? Hva kan man gjøre lokalt? Nasjonalt?
15. september 2025 · gruppa Hamar scene- og litteraturvenner
Tester et nytt ord: Leseambisjon
Hva det betyr
Jeg har lekt med uttrykket «leseambisjon», som visstnok ikke finnes på Internett i det hele tatt, så kanskje jeg kan gjøre det til en trend... Det handler om å tørre å prøve seg på litt vanskeligere tekster, litt eldre tekster, tekster om uvant innhold, tekster med mer litterært språk. Og det gjelder ikke bare barn.
Det er flott at voksne velger å lese i stedetfor å scrolle eller se på TV, masse spennende krimbøker og serier som kan underholde, og også gi innsikt om samfunn og psykologi. Men det er lov selv for godt voksne å bestemme seg for at man vil utfordre seg selv litt. Å tenke at hvis noen tekster har vært populære i mange hundre år, så er det ikke interessant om man liker dem eller ikke, men mer interessant å spørre seg «hva er det med denne teksten som gjør at så mange ble inspirert av den»...
Det er også helt lov å tenke at «jeg er ikke klar til å få noe ut av denne teksten nå, men hvordan kan jeg komme meg dit — jeg har lyst til å være en av de menneskene som setter pris på denne teksten».
Det kaller jeg leseambisjon.
Det er faktisk lov å si at man er litt ambisiøs på vegne av barna sine, og vil at de skal prøve seg på verker som har litt mer avansert språk og litt mer avansert innhold, som gir innsikt i liv i andre tider og andre steder, som er skrevet til andre tider og i andre steder... Og det er lov for voksne å være ambisiøse! Jeg har vært leseløve hele mitt liv, men det er først i de siste par årene at jeg har begynt å utfordre meg selv til å lese teater, se opera, lese gamle tekster... Det er gøy og spennende, og jo mer man leser og lærer, jo mer gøy er det, og jo flere horisonter åpner seg.
Hvorfor ordet trengs
Jeg er jo helt enig i at lesing er superviktig, jeg har alltid vært en storleser, og vil at sønnen min skal bli det etc. Men etterhvert syntes jeg det blir veldig blindt fokus på «lesing», uten noe verdisetting av hva slags innhold.
Fra et brev til en forfatter, august 2024
Mange voksne leser jo mye, selv om skjerm selvfølgelig konkurrerer, men det går jo ufattelig mye i krimromaner og slikt. Ikke noe galt i det i seg selv — jeg har lest mye slik selv og det kan være god avslappning. Men jeg skulle ønske at vi kunne fått inspirert flere voksne til å tørre/gidde/ville prøve å lese noe litt mer ambisiøst...
Det er lov for oss voksne å utfordre oss også!
Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det?
Ikke «liker jeg det», men «hvordan kommer jeg dit»
Det er masse klassisk poesi som ikke sier noe til meg, en i stedet for å si at det er teit tenker jeg «hvordan kan jeg få noe ut av det — det er åpenbart utrolig mange mennesker før meg som har fått dype inntrykk av dette diktet, hvordan kan jeg også komme dit»?...