Middelalderen i fire uker

Som forelder er min følelse etter foreldremøter alltid: Hvorfor får jeg vite mye mer om faglig plan og progresjon på foreldremøte i fotball, korps og kulturskole, enn på selve skolen? Inntrykket er at det kun snakkes om 17. mai-komité og mobbing i friminutter, men ingenting om faglige mål for året i de forskjellige fagene.

Vi har tigget og bedt om å få mer informasjon på foreldremøter og på oppfølgingssamtaler, men ingenting har hjulpet. I følge ukeplanene skal de jobbe med tema middelalderen i fire uker! Det er alt vi får vite! Det kan jo bety utrolig mye forskjellig. Vi har kjempelyst til å diskutere over middagsbordet, finne noen bøker på biblioteket, finne noen interessante filmer å se sammen, kanskje dra på et museum... Men er det føydalismen, vikingene, stavkirker, Karl den Store, den høviske hoffkulturen med riddere, korstogene?

Ikke et kvidd.

Så sier man kanskje at det er ikke alle familier som gidder/har tid til det. Men jeg syntes jo det er patetisk hvis man skal ha det som grunn til at man tar vekk muligheten fra familier til å gjøre slikt.

Læreboka som ikke finnes

Et konkret problem hos oss har vært matteoppgaver som kommer hjem som løse kopier, uten en lærebok som viser hvilken metode elevene har lært. Når vi prøver å hjelpe, forklarer vi på en annen måte enn skolen; han forstår ikke vår metode, og vi har ingen mulighet til å finne tilbake til skolens. Dermed ender en helt vanlig lekse i tårer og frustrasjon — helt unødvendig, og utrolig bortkastet. Jeg hører det samme fra venner med barn på andre skoler: Foreldrene vil gjerne hjelpe, men mangler både forklaringen, oversikten over progresjonen og et felles sted å slå opp.

Hadde det vært en lærebok der vi faktisk kunne sett hvordan noe ble forklart, og kanskje til og med ekstra-oppgaver vi kunne bedt ham gjøre, som noen som visste hva de gjorde, hadde laget, så hadde vi nærmet oss. Men det har vi altså ikke... Nå har jeg gått på universitetet i Innlandet og lånt med meg mattebøker for femte trinn, men det er jo krise at foreldre skal drive på sånn...

Det jeg ser hjemme og hører fra venner med barn på forskjellige skoler, er ikke først og fremst et overskudd av faglig press, men mangel på synlig progresjon og konkret innhold. Foreldre forteller om mange aktivitetsdager og lange perioder med brede temaer, uten lærebøker eller tydelig oversikt over hva elevene skal sitte igjen med.

Han fortalte at han hadde gitt en presentasjon av Brahman i KRLE. Så jeg spurte hvordan det foregikk — læreren hadde vist en powerpoint med alle gudene og han hadde valgt den. De hadde ikke fått gå på biblioteket eller finne strukturert info, i stedet hadde de googlet. Han hadde funnet en Wikipedia side, men den var vanskelig å forstå. Så han spurte ChatGPT... Og så lagde han noen slides.

Hurra for norsk skole. Men er dette pågrunn av nyliberalisme eller human kapital eller noe annet foucauldiansk?

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Har akkurat gått crazy og lastet ned masse greske lærebøker... gleder meg til å lese, både for å øve på gresk, men også fascinert av hvordan forskjellige land organiserer informasjon. (masteren min var i sammenlignende internasjonal utdanning)... Førsteinntrykket er at det er veldig mye bedre strukturert og interessant enn mye av det som gjøres i Norge... Skal prøve å finne noen tyske, franske, italienske etc lærebøker også. Kanskje noen svenske fra Finland!

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

Læreplanen som foreldre kan lese

Jeg syntes læreplaner er veldig spennende, og jeg syntes at Norges nasjonale læreplaner er ufattelig dårlige... De sier jo nesten ingenting, er vanskelig å finne og få en god oversikt etc... I hele norskfaget fra 1–12 trinn nevnes ikke et eneste kunnskapsmål — du skal kunne lese litteratur i forskjellige sjangre, men ikke nevnt at du bør kunne redegjøre for de viktigste norske forfatterne, forskjellige historiske perioder etc etc.

Sammenlign det med læreplanene fra Quebec og Ontario som jeg nettopp tittet på. Begge er lette å finne og fokuserer på å kommunisere med foreldre like mye som lærere. Elsker måten de har framstilt læringsmål i Quebec — sortert i konsepter, og viser når det blir introdusert, og hvordan det gradvis blir innøvd, automatisert etc. Tenk om man fikk utdelt sånne for hvert fag på første foreldremøte (i stedet for å diskutere 17. mai komite!).

Jeg sjekket også Læreplan 97 siden jeg hadde hørt at den var mye mer kunnskapsbasert, men også at lærere klaget fordi den var for detaljert. Den finnes kun som skann på nb.no. Men jeg syntes den så veldig mye bedre ut enn dagens — og den sier jo bare «lese forfattere som X Y Z» så det er fortsatt fleksibilitet for lærere... Men det er jo i allefall litt ambisjon på norskfaget...

Foreldrevakt i klasserommet

Jeg var foreldrevakt på korpset i går. Etter å ha hjulpet til med å sette ut stoler, hysjet litt på noen overaktive unger og satt ut frukt til pausen, satt jeg mest og hørte på. Veldig morsomt å få lov til å være med å observere hvordan dirigenten jobber med barna våre, og også hvordan de oppfører seg... Jeg er jo også på nesten hver fotballkamp og har også overvært fotballtreninger. Nøyaktig det samme, veldig interessant å se hvordan treneren jobber med barna, og hvordan de oppfører seg.

Og det at vi har en bedre forståelse for hva barna skal lære, hva de sliter med, og hvordan trener/dirigent jobber med dem, gjør også at det er lettere å støtte dem hjemme når de trener, snakke om ting over middagsbordet etc.

Det slo meg at det hadde vært ganske interessant om man hadde muligheten til å være «foreldrevakt» i et klasserom også. Jeg har ingen anelse om hvordan timene på skolen faktisk forløper, hva som er «dynamikken», om de er bråkete eller rolige, hvordan læreren forklarer, hva de jobber med individuelt. Det hadde vært litt morsomt og interessant. Og kanskje hadde det hjulpet oss til å gi bedre støtte hjemmefra...

Hva kan man gjøre?

Det jeg ikke helt forstår er hvordan man skal endre dette fra øverste hold? Hva kan politiske partier kreve? En mer kunnskapsfokusert og konkret nasjonal læreplan? Hva annet kan man gjøre? Alle vil ha mer penger, men det alene kommer nok ikke til å endre så mye.

Hver gang jeg spør lærere (selv folk som er aktive i MDG) får jeg høre at største problem er at politikere blander seg for mye i skolen, og at de må komme seg ut og la lærere være lærere... Sorry, I don't buy it! Det er for lettvint...

Men det tenker jeg er en umulighet uansett, selv om jeg også forstår at det er frustrerende om det kommer reformer hele tiden.

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Jeg skjønner at det er visse ting som er vanskelig å vite for de som ikke er lærere, samtidig er det for lettvint å si at alle andre må holde kjeft. Det er også lett å bortvise mine eksempler med at det er anekdoter fra en spesifikk skole, men det er jo nettopp problemet når alt er så fragmentert — når man ikke har en klar læreplan, eller bøker/ressurser som brukes av mange — da er det jo umulig å danne seg noe bilde av hva som faktisk skjer i klasserom i Norge?

Hvilke påvirkningspunkter finnes det? Men jeg vet ikke... hva kan man få gjennom i et budsjettforslag? Ved å ha utdanningsministeren? Kan man gjøre noe gjennom fagforeninger? Gjennom lærerhøyskoler? Kan man direkte påvirke lokale skoler? (Vi har jo ikke valg til school board som i USA, og kanskje det er like greit men...) Finnes det noen tverrpolitiske organisasjoner i Norge som jobber i denne retningen?

Har veldig lyst til å finne andre i Norge (tverrpolitisk eller utenompolitisk) som vil snakke om hva barn burde lære på skolen etc. Det nærmeste jeg har kommet hittil er en Facebook gruppe som heter «Lærere for evidensbasert undervisning».

Fra to brev til skribenter i Minerva, august 2025 og juli 2024

Sorry for at jeg må rante, men det er altså frustrerende å være foreldre i Norge i 2025 ;)

Videre om dette: Læreplaner foreldre kan lese