Er det lov å si dette?

Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det? Er det lov å si på en positiv måte, uten at man blir anklaget for å være kulturelite?

Det mest nedlatende man kan si om vanlige folk, er jo at verdenslitteraturen «ikke er for dem».

Hva er det for noe sprøyt? Spør gruvearbeiderne i England som gikk sammen med penger for å sette opp bibliotek, med Dickens og Milton, som oppførte Shakespeare i landsbyen, veverne i Skottland som leste poesi mens de vevet, noen av dem ble også poeter selv.

Gruvearbeiderne og veverne

En utrolig interessant bok er «The intellectual life of the British working classes». Der skriver de om vevere i små landsbyer i Skottland som stod og leste Milton og Shakespeare over veven på jobb, om fabrikkarbeidere som alle bidro med penger for at en kunne sitte og lese høyt for dem mens de jobbet, om gruvearbeidere som ble inspirert av å lese gresk drama og epos, fordi det fikk dem til å se for seg at verden faktisk kunne være helt annerledes. Selvfølgelig leste alle bibelen på den tiden, og fikk et utrolig ordforråd ut av det...

Kullarbeidere som samlet inn penger til boksamling med klassikere, satte opp Shakespeare-skuespill i landsbyen, folk leste bibelen og John Bunyan, men også Illiaden, Metamorfosene, engelske diktere, Chaucer, Dante...

Mens i Norge i 2025 så tror vi fortsatt at høykultur er noe tull for «eliten», og at vanlige folk vil ha fotballkamp og krim.

Kodet som en greie for høyresiden

Det er forvirrende for meg i hvor stor grad en interesse for klassisk litteratur, idehistorie, tanken om at det er noen verdi i å lære om europeisk historie i det hele tatt tydeligvis nå har blitt «kodet» som en greie for høyresiden, til og med ytre høyre...

Det er helt sikkert riktig at det går fascister rundt og mener at alt vakkert bare ble laget av hvite menn og vi må gjøre Europa Great again etc... Men allikevel blir det jo for dumt å bare la dem definere ting...

Det handler ikke om nasjonalromantikk i Norge (selv om Peer Gynt er fantastisk og kan stimulere til fantastiske filosofiske diskusjoner om hva det vil si å være seg selv/selv nok etc), borgerlige fantasier eller formalin. Det handler om å lære seg å være menneske i et samfunn, i en verden. Fnyser vi av det frarøver vi elevene verdensarven sin og gjør samfunnet vårt fattigere.

Hilsen en som oppriktig mener at alle norske elever burde lese Illiaden, Odyssen, Metamorfosen, Shakespeare, Holberg... og hvis det blir for vest-sentrisk, kast gjerne inn Gilgamesh, Tale of a Red Chamber, Tale of Genji, Mahabharata og Den egyptiske dødeboken.

Ingeborg Refling Hagen

Jeg har bare den siste uka kommet over Ingeborg Refling Hagen og Suttung-bevegelsen, og fått en åpenbaring! Jeg fikk aldri med meg noe om det mens jeg vokste opp her, kom vel akkurat for sent og hadde ikke foreldre som var interessert i slikt... Men så fikk jeg høre om et Brand-seminar, og var der i helga med en liten gruppe, vi leste hele Brand-skuespillet høyt (alle deltok) i åtte timer (med diskusjon, men mest lesing)! Fantastisk...

Vi var en gruppe på 9 stykker som satt fra kl 10 til 18, bare avbrutt av litt vafler og suppe, mens vi byttet på å lese, med korte kommentarer og referanser til andre verk (Kant, Wergeland, Dante, til og med Toni Morrison).

Og etterpå har jeg begynt å lese bøker etc, og jeg er helt forelsket... Hele konseptet den dama stod for er veldig nært opp til det jeg har lett etter med danning, at barn (og voksne!) skal lese god litteratur. Vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Hvis det er noen som forstod betydningen av kultur som bolverk mot fascismen må det være henne — boka hennes burde være obligatorisk lesing for alle kulturarbeidere og politikere i Norge!

Dette er mye som jeg selv har gått og tenkt på lenge, men følt meg veldig ensom (hvem i Norge i 2025 tenker at det faktisk betyr noe hva barn leser, og ikke bare at de leser — eller til og med ønsker at vanlige voksne som ikke er kulturelite burde bli inspirert til å «utfordre seg litt» med hva de leser)...

Har veldig lyst til å prøve få til noe slikt i Hamar igjen. Vil lese Wergeland, Dante, Shakespeare etc, og diskutere og lære. Og oppmuntre voksne folk som ikke er «oppflasket» med høykultur, til at det er greit å starte når man er 40! Det er ikke for sent!

Til Anders Kippersund · 17. februar 2025

Hvor jeg står

Jeg tror at hvis man skulle sammenfatte min pedagogiske tilnærming nå, i allefall når det gjelder historie/litteratur/samfunnsfag etc ville det vært en blanding av E. D. Hirsch og Ingeborg Refling Hagen — de to veldig forskjellige, en lokal og en global.

Personlig blir jeg mer og mer overbevist om viktigheten av å ha en strukturert læreplan som er fokusert på kunnskap, som en basis for ferdigheter. De to jeg er mest inspirert av er E. D. Hirsch, som har skrevet masse bøker og gjort eksperimenter rundt hvor viktig systematisk bakgrunnskunnskap er for barns leseforståelse (at det er den største faktoren som skiller barn fra forskjellige hjemmebakgrunn, og at det kun kan styrkes ved at man er veldig systematisk rundt det som barn leser og lærer om), og vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Videre om dette: Hva er galt med museer? · Voksne nybegynnere