Få Fjernsynsteateret tilbake

All interesse for scenekunst gikk via det digitale... Det begynte med at kona var borte et par uker, og jeg en kveld satte meg foran NRK og dukket ned i fjernsynsteater-arkivet... Og så Antigone med Hålogaland teater, og senere Peer Gynt med Bentein Baardson... Etterhvert oppdaget jeg National Theatre i England og har abonnement på de, og har sett mange fantastiske skuespill, inkl. mye Shakespeare... Og med sønnen min på 10 har vi sett fire Holberg-skuespill på NRK.

Jeg begynte med opera på en lignende måte. Hadde aldri tenkt at det var noe interessant. Så kom jeg over et opptak av Barbereren i Sevilla fra Stockholm på Youtube og ble fengslet både av musikken og av kostymene og skuespillet. Så gjennom det i små deler, og det førte til et abonnement på Met Opera, mange operaer jeg har sett der + gjennom Arte og OperaVision, og har også sett tre operaer i opptak med sønnen min — som førte til at vi dro til København i høstferien og så Barbereren fra Sevilla i en fantastisk oppsetning der (noe jeg aldri hadde gjort hvis jeg ikke visste at han likte det)...

Jeg hadde aldri betalt 800 kr for å gå på opera hvis jeg ikke visste at jeg likte det.

For å komme inn i teater, må man se masse

Poenget er for å komme inn i teater, må man se masse — mange stykker av samme person, flere oppsetninger av samme stykke. Og selv om man bodde i Oslo og hadde mye penger, ville man måtte vente mange år før man fikk sett ett godt utvalg. Bor man ikke i Oslo er det umulig...

Jeg oppdager fjernsynsteateret på NRK og ser gamle oppsetninger... Antigone av Hålogaland teater... Antigone av British National Theatre... Antigone på gresk TV fra 1950-tallet...

Og jeg mener bestemt at det ikke konkurrerer — etter at jeg ble interessert i opera har jeg vært mange ganger i operaen i Oslo og i utlandet, og til og med tatt med sønnen min på opera i København (vi har sett en del opera sammen, han er 11). Jeg har vært på masse teaterforestillinger...

Jeg er stadig vekk frustrert over at dette ikke er en del av kulturdebatten som pågår i Norge. Og det fascinerende for meg er at jeg aldri har hørt en eneste person snakke om dette som et problem. Kjenner ingen politikere, og ingen akademikere, som mener dette er et poeng. Mens jeg tenker det er helt åpenbart, når man snakker om 10 milliarder for et nytt bygg til Nationalteateret i Oslo... Hvorfor ikke da også legge på et par hundre millioner så alle i vårt landstrakte land kan få glede av det?

Snarere tvert imot

For meg som bor i Hamar og kom i gang med dette relativt sent, har det vært nøkkelen: Måten jeg kom i gang med teater var Fjernsynsteateret og jeg har siden sett en god del oppsetninger. Måten jeg kom i gang med opera var et fantastisk opptak fra Stockholms-operaen, og jeg har siden abonnert på New York Met Opera, og sett mange operaer (også overraskende mange høykvalitets opptak som ligger gratis). Men jeg syntes det er tragisk at det nesten ikke gjøres noe av dette i Norge — ingen moderne teaterstykker ligger ute, ingen av de norske operaene som har hatt urframføringer finnes tilgjengelig noe sted (a crime!).

Digitale opptak av teater og opera har vært helt essensielt for meg på den «dannelsesreisen» — jeg ble hektet da jeg så Bentein Baardsens Peer Gynt, og Antigone med Hålogaland teater. Som «sen-innstiger» i opera og teaterverden har jeg fått så utrolig mye ut av opptak, og det er det som har inspirert meg til å begynne å gå på faktiske forestillinger (og sønnen min har sett flere filmede operaer, og vi har vært på to forestillinger i Oslo og København).

Selvfølgelig vil jeg at folk fysisk går på teater, men for meg har lysten til å betale og finne barnevakt etc blitt mye sterkere etter at jeg har kunnet blitt kjent med stykker digitalt... Og jeg ville jo ikke hatt mulighet til å sammenligne tre forskjellige framføringer av Macbeth, tenke på hvilke valg regissøren har tatt etc, hvis jeg begrenset meg til å besøke teater i Hamar eller Oslo fysisk...

For meg så har dette vært hele nøkkelen til en utrolig personlig vekst for meg selv, men som også har ført til masse faktiske scenebesøk — altså at digitale tilbud på ingen måte er en erstatning men heller en uvurderlig «onboarding ramp». Og det samme for sønnen min. Dette har ført til at en av mine viktigste politiske kampsaker — om enn utrolig nisje — er at man må få bedre digital tilgang til scenekunst i Norge.

Det som ikke blir tatt opp

Jeg syntes det er en tragedie at NRK stoppet med fjernsynsteateret for mange år siden — nå sitter jeg og ser mange gode forestillinger fra arkivet (og med sønnen min har vi sett fire Holberg-forestillinger)...

Greit nok at Barbereren fra Sevilla ikke blir tatt opp fra operaen i Oslo, den finnes det mange gode versjoner av. Men slike unike oppsetninger som Hulda, og også andre nyskrevne norske operaer som kanskje bare vises i løpet av en festival og aldri mer — jeg syntes det er helt kriminelt at det ikke blir profesjonelt tatt opp og gjort tilgjengelig...

Det at nye norske operaoppsetninger som Flåklypa, Hulda etc ikke blir tatt opp og gjort tilgjengelige... Jeg kan heldigvis se det meste av Ibsen og Holberg i arkivet, selv om vi går glipp av fantastiske nye oppsetninger som kanskje kunne være mer relevante for yngre folk... Jeg skulle veldig gjerne sett den Tryllefløyten på norsk med sønnen min, som jeg har sett klipp av.

Ja forstår at det koster penger med opptak, tanken var jo at enten må NRK på banen, eller det må finnes ekstrabevilgninger til dette etc. Dette er jo en investering med langtidseffekt — når man ser på sønnen min som både koser seg og lærer mye av Holberg-opptak gjort for 30 år siden...

For meg er dette en ganske åpenbar måte å øke «impacten» av de store institusjonene i de store byene som får alle milliardene.

Hvor lenge et program er interessant

En siste tanke når det gjelder NRK, er at jeg skulle ønske de også tok med i kalkuleringene hvor lenge et program er interessant. Det er sikkert flere som vil se en reality-episode denne uka enn et program om dikt. Men programmet om dikt kan faktisk bli sett og verdsatt i 40 år. Jeg ser mye på arkivet — så et program om Kinck med kona her om dagen som var utrolig flott! Man blir helt rørt...

Og arkivet kunne jo vært veldig mye bedre markedsført og tilgjengeliggjort enn det er i dag. Bare noe så enkelt som «Ibsen og hans menn», kan jo ikke koste mye å produsere, men er helt fantastisk å se på! Og dette gjelder jo også til en viss del hvor mye verdi landet får ut av at et teater setter opp en forestilling — hvis det også får et digitalt «etterliv».

Man må også tenke litt langsiktig! Jeg sitter nå og ser programmer på TV og radio-arkivet fra de siste førti årene, dokumentarer om Wergeland, radioteater og fjernsynsteater med Ibsen og greske tragedier... Hvis man investerer i å lage en fem-timers dokumentarserie om Grieg så har man det i de neste 40 årene! Men alt preik og easy listening er helt ubrukelig dagen etter at det har blitt sendt første gang.

Jeg syntes også både Skam og Team-Pølsa er bra TV som trengs. Men hvordan kan vi fortsatt bevare det mye bredere samfunnsoppdraget til NRK? Selv om folk kan engelsk og noen kanskje kan høre på en kul historiepodcast fra England, kommer de aldri til å gjøre Jon Fosse, Grieg, hardingfele, eller 1814 som oss. Og det er fortsatt norsk som er kjernespråket for læring og forståelse for de fleste i Norge.

Det som er produsert, men innelåst

Det virker litt som om offentlige institusjoner som NRK har gitt opp litt sin rolle som formidler av høykultur... Det er jo en tragedie at Fjernsynsteateret er nedlagt — uansett hvor mye jeg betaler kan jeg ikke få tilgang til å streame moderne forestillinger.

Lurer på hvor mange skoler som har tilgang til Applaus Scene — der legges det ut en del opptak av moderne forestillinger, for eksempel den veldig interessante versjonen av Peer Gynt som Riksteateret hadde med Anders Baasmo. Jeg skrev til både Riksteateret og Applaus Scene og ba om å få betale for å se denne forestillingen... Helt sinnsykt at når alt arbeidet er gjort, og den allerede eksisterer, og forestillingen ikke spilles lenger, så er det fortsatt umulig for folk utenfor skoler å få tak i den...

Jeg bønnfalt dem om å få tilgang til Peer Gynt med Riksteateret, mot betaling, men uten å lykkes — måtte til slutt reise til Oslo for å få se den i et framviserom på Nasjonalbiblioteket — den er jo kjempebra og burde være tilgjengelig for alle!

Fantastisk at det er tilgjengelig for skoler — men foreldre har ikke mulighet til å se dette sammen med ungdommene sine hjemme, eller se det selv, uansett hvor mye de er villige til å betale for det... Så bortkastet, når alt arbeidet tross alt er gjort, både med forestillingen, og filming/redigering etc.

Jeg syntes også NRK er dårlige til å ta vare på den enorme kulturarven de tross alt sitter på. Så jeg laget en side der jeg prøver å gjøre Fjernsynsteater, samt programmer om kunstnere, og etterhvert også opera/ballett/symfoni mye mer tilgjengelig: kulturbase.no.

Fra brev til en skribent i Minerva (juli 2024), teatersjefen ved Teater Innlandet (august 2024), en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (desember 2024), en litteraturkritiker i NRK (februar 2025), en produsent av teater og opera for TV og en tidligere stortingspresident (april 2025), kulturredaktøren i Morgenbladet (november 2025) og redaktøren i Periskop (desember 2025)

Videre om dette: Teksting i salen · Fjernsynsteater til klokka to