Praktisk · 7. april 2026
Hvordan komme i gang
Vi har jo også bedre forutsetninger for selvstudier i dag enn noen gang.
For noen år siden var jeg og kona på Kreta. Vi gikk inn i et kastell, mest for å unngå den brennhete sola, og jeg leste litt på en plakat på veggen. Det stod om araberne som erobret øya på 800-tallet, de venetianske befestningene, det osmanske riket. Og jeg tenkte: vent — jeg har jo lest om alt dette. Flere bøker. Lært noe på skolen, kjenner igjen ordene. Men jeg klarte ikke å plassere noe av det i tid, eller forklare hvordan tingene henger sammen. Alt var like vagt.
Jeg følte meg så utrolig dum — hvordan kunne jeg, som teoretisk sett veldig høyt utdannet nordmann og europeer, stå her og ikke ha peiling om noe så elementært...
Siden da har dette irritert meg. Jeg leser hele tiden — bøker, lytter på podcaster mens jeg går langs Mjøsa, ser dokumentarer med kona, leser historiebøker for sønnen min. Men en uke senere? Borte. Det er som å fylle vann i en sil.
Metoden jeg endte opp med
Følt at den eldre historien ikke er så relevant, men også at det bare er en grøt i hodet mitt (vikingetid, Konstantinopel, korstog, svartedauden, kolonialisme — alle ord jeg vet litt om, men ingenting henger sammen i noe system), og at det er håpløst å vite hvor man bør starte. Men så kom interessen for gresk, og antikken, og det er jo ikke noe dumt sted å starte.
Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025
Fra nyttår var forsettet mitt at jeg ville prøve å endelig få litt kontroll over historie — jeg følte fortsatt at jeg ikke hadde noen «tidslinje» i hodet som ga mening... Det siste halvåret har jeg lest masse, både historiske romaner, originaldokumenter på latin og gresk, Wikipedia sider — alt mulig, og nå føler jeg at jeg har en slags oversikt over hva som skjedde mellom 0 og år 1000, i allefall nok til at det gir mening å lese historiebøker og lære nye detaljer, fordi man har en oversikt over hvor det passer inn...
Jeg velger meg noen nøkkelepisoder i historien, som for eksempel Alexander den Store eller 1814, og så setter jeg meg inn i det øyeblikket på en så rik måte som mulig med filmer, podkaster, historiske romaner, kart og kunst fra den perioden.
Jeg elsker å dykke dypt ned i «kaninhull»... Jeg kan for eksempel lese tre historiske romaner om Karl den Store på tysk, eller jeg kan fordype meg i franske tragedier på 1700-tallet, og ikke bare lese om dem, men også lese dem (og se dem).
Video · TikTok @panepistimiou · april 2024
Finding an anchor, a geographical area and time period, and expanding from there.
Se videoen på TikTok → Metoden i denne teksten, fortalt muntlig, om Karl den Store.
Og jo flere fakta jeg husker nå, jo flere kroker har jeg neste gang jeg leser om noe lignende, jo mer lærer jeg og jo mer gøy er det.
Så nå har jeg begynt å systematisk lese meg opp, og selvfølgelig er det slik at jo mer man kan, jo morsommere er det å lære mer... (Og vi har jo også bedre forutsetninger for selvstudier i dag enn noengang, om det er Youtube videoer eller podcaster, eller det faktum at vi har gratis fjernlån på biblioteket fra hele Norge, inkl. universitetsbiblioteker etc).
Fra Kaninhull · Den store nordiske krigen · 6. juni 2025
Det å lære historie fungerer absolutt etter Matteusprinsippet — jo mer man kan, jo mer spennende og interessant er det å lære nye ting (og jo lettere husker man det). I den første Kaninhull posten skrev jeg om en norsk historisk roman, som ledet meg til det spennende livet til Jens Munk, polarsjøutforsker som prøvde å finne både nordøstpassasjen og nordvestpassasjen. Han var også mye i området rundt Arkhangelsk med hvalfangst, og det var dette som fikk meg til å begynne å se på verdenskartet, og innse at for mesteparten av historien hadde Russland faktisk vært «landfast», altså uten tilgang til hav.
Praktiske steder og ressurser: Hvor man går
Fra Kaninhull
