Fjernsynsteater til klokka to

Et innlegg på min egen vegg, 13. mai 2024 · to innlegg i «Peer, du lyver!», august 2024 og mars 2025 · et brev, november 2025

Det er helt sprøtt hva man interesserer seg for som godt voksen... Jeg har alltid vært en lesehest, formelig oppdratt på det lokale biblioteket, men har aldri blitt eksponert for noe særlig eldre litteratur, litteraturhistorie, teater etc. Men hvis man starter i motsatt ende (gresk og latin) merker man jo hvor utrolig stor innvirkning de eldste historiene har hatt på alle store diktere i de siste 1000 årene...

En som snakker til kameraet i halvannen time

Når jeg begynte å bli interessert i teater og opera, var det digital tilgang som gjorde hele forskjellen. Men det startet altså med å se på Fjernsynsteateret på NRK arkivet — det som var en stående vits i min barndom...

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

Jeg kom over et program på NRK-arkivet av en Ibsen-skuespiller som har iscenesatt mange av hans karakterer. Det er herlig anakronistisk — en person som snakker til kameraet i en og en halv time, uten at kameraet beveger seg. Og samtidig var det fengslende. Skuespilleren har slik en utstråling, som han forteller om livet til Ibsen, skuespillene, og i mellom spiller ut dialoger fra de forskjellige skuespillene. Fantastisk TV! Så «rolig» i forhold til TV i dag.

Etterpå dukket jeg ned i arkivet...

Erasmus Montanus altså... Og Antigone, med Hålogaland teater! For plutselig ser jeg ikke bare et løsrevet stykke, som en episode i en tilfeldig TV-serie, glemt like raskt som det er sett... Men jeg er plutselig del av en flere hundre eller flere tusen års tradisjon. Jeg ser på Erasmus Montanus, og tenker på hvordan folk oppfattet skuespillet i 1731. Var det mest lærde i København som så det, som foraktet bondefolkene? Ble de fornærmet over hvordan Rasmus ble framstilt? Oppfattet de ham som helt? Eller som en bondetøl som lekte lærd men aldri helt kunne bli det?

I tre hundre år har skandinaver hatt dette felles referansepunkt når det gjelder lærdom, logikk, by mot land, latin (som lille Marius)... Er ikke det kult?

«Finsk radioteater»

Da jeg vokste opp husker jeg «Finsk radioteater» var selve eksempelet på noe tørt og kjedelig. Men det er faktisk gjennom fjernsynsteateret som jeg i stor grad fant min interesse for teater (og Ibsen) i voksen alder. Og det er gjennom Fjernsynsteateret at jeg har kunnet dele fire flotte Holberg-skuespill med min sønn.

Teater er annerledes — det er veldig få full-lengde opptak på YouTube, og de som finnes er stort sett amatørteater, og teknisk enkle opptak (fast montert kamera). Men de forskjellige nasjonale TV-stasjonene hadde jo (og noen har fortsatt) dramaproduksjoner. I tillegg har vi noen betaltjenester, særlig fra England — The National Theatre at Home, og the Globe (Shakespeare stort sett). National Theatre er fantastisk — massevis av forestillinger med veldig høy produksjonskvalitet, og teksting (tekst på samme språk er veldig greit for å følge med på Shakespeare for eksempel). Har sett alt fra Hedda Gabler, Phèdre av Racine til Othello av Shakespeare... Flotte opplevelser!

Men etter at Fjernsynsteateret la ned, har vi altså ingenting i Norge i det hele tatt — hverken offentlig eller privat. Få Fjernsynsteateret tilbake →

Så får de andre bare drive på med sitt

Så slik driver jeg på da. Koser meg med gamle amerikanske TV-programmer der menn i skjorter sitter og røyker og snakker, uten avbrytelse, i en time, om ideene sine. Får lov til det. Ser på Youtube-videoer som forklarer meg hvordan jeg kan analysere en Shakespeare-sonett. Så får de andre bare drive på med sitt ;)

Er ikke så mange rundt meg i Hamar som er interessert i å høre om fjernsynsteateret akkurat ;) Tenker også en del på om det burde vært mer litteratur og slikt i skolen... Veldig gammeldagse tanker men betyr ikke at de er dårlige ;)

Utrolig synd at de sluttet med Fjernsynsteatret.

Fjernsynsteatret i arkivet, samlet: kulturbase.no →