Men skriving!?

Jeg ble glad da jeg så overskriften på NRK.no 31. august 2026 om mangel på skriveopplæring i norsk skole, fordi dette er noe jeg har tenkt mye på, og syntes det har vært rart at det har vært så lite snakket om.

Jeg har vært frustrert over mye i norsk skole — personlig syntes jeg for eksempel ordet «leselyst» er altfor tannlaust, og har lekt med ordet «leseambisjon». Men lesing blir det i allefall snakket høyt om, og investert i (selv om jeg ikke alltid er enig i måten). Men skriving!?

Det store fokuset på kreativ skriving

Jeg har mye å utsette på min egen skolegang i Norge, men en ting jeg alltid vil være takknemlig for var det store fokuset på kreativ skriving, som jeg elsket og hadde store planer om å bli forfatter (fikk utgitt noen ungdomsskriverier men det stoppet der). Jeg var veldig overrasket over hvor annerledes det er i dag.

Det jeg har sett hjemme, og ofte hører fra venner med barn på andre skoler, er at mye av skrivingen består av korte leseforståelsessvar og punktlistepresentasjoner. Flere foreldre forteller at barna svært sjelden blir bedt om å skrive en hel historie.

For meg så er jo muligheten til å uttrykke seg skriftlig så utrolig viktig, for kognitiv utvikling, for emosjonell utvikling, for medborgerskap og demokrati, for effektiv læring osv.

Mengdetrening

Her er det jo også litt overlapping med mitt klagepunkt mot matematikk, at man er så fokusert på forståelse og så uinteressert i mengdetrening og drilling at man aldri får en «fluency» — vi har brukt Math Academy som ekstraverktøy for matematikk, og det er fantastisk å se hvordan han ser et problem, og sier «her må vi dele, gange, forenkle brøk etc» og gjør det på to komma nix... Dermed frigjør han tanke- og hukommelseskapasitet til å faktisk jobbe med det nye og utfordrende han lærer.

Det jeg ofte hører, og også har sett hjemme, er at barn får for lite mengdetrening i det grunnleggende: staving, setningsstruktur og håndskrift. Da går skrivingen tregere og blir mindre lystbetont, før man engang kommer til disposisjon, virkemidler, utkast og bearbeiding.

Hjemme

Siden han allerede har mye ekstra, inkludert matten som jeg nevnte, er det litt vanskelig å be ham skrive en historie for meg i helga. Men han er ekstremt motivert av konkurranser, publikum, lekser... Jeg har skrevet til biblioteket og skolen og foreslått å arrangere en skrivekonkurranse, der selvfølgelig alle ville være vinnere, det de skrev kunne bli lest opp en kveld av de selv, eller av andre, det de skrev kunne bli hengt opp i barnebiblioteket som inspirasjon for andre, etc. Ingen interesse...

Selv har jeg laget et lite verktøy som lar ham pugge staving (veldig enkelt program med gamification — Ninjaord, der du får belter etterhvert som du klarer å stave forskjellige ord etc — det finnes sikkert noe lignende, men jeg fant ikke noe som var akkurat slik jeg ville ha det), og forer det med ord han har feilstavet i de tekstene han skriver, så han i allefall får løst opp litt i stavingen... Men hvordan vi skal få ham til å faktisk skrive mer sliter jeg fortsatt med.

Brevet til biblioteket om skriving, april 2024, står i Hilsen en stor biblioteksvenn

Teknologi på barneskolen

Jeg er generelt skeptisk til teknologi på barneskolen, og tror absolutt ikke at dette er et problem som kan løses av masse teknologi, snarere tvert i mot. Derimot er det jo noen spennende ting man kan gjøre — jeg har for eksempel eksperimentert med å ta bilder av hans håndskrevne tekster, og få ganske gode analyser av både stavefeil, og strukturelle feil etc — dette er ved bruk av de profesjonelle modellene jeg har tilgang til, og ikke bare vanlig ChatGPT.

Fra et brev til lederen for Skrivesenteret, 31. august 2026

Videre om dette: Ordet som manglet · Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan? · Middelalderen i fire uker